Syting

Dagens kamp mot bunnlaget Hvidovre skulle vise se å bli et halvannen times mareritt som startet med en seks timers bussreise til en lagerbygning av en hall.

Hvidovre hadde tydeligvis gjort hjemmeleksene sine og startet kampen med lange flakkserver på våre kantspillere. Vi fikk verste tenkelig start på kampen med et så dårlig servemottak at det best kan beskrives som ubrukelig. Det var ikke bare gode flakkserver fra Hvidovre som gjorde oss dårlige. Det var også vår egen serve som ikke ga oss et eneste poeng i løpet av hele kampen. At vi ikke kunne ta poeng på egen serve og blokkering, produserer et stort press på mottakerne. Vi blir ydmyket i første sett med 25-16. Jeg startet andre sett, men klarte heller ikke å takle flakkservene stort bedre enn noen andre. I dette settet stemte stort sett alt annet en mottak: 25-21. Vi kjemper oss til 23-24 og min jeg får tildelt oppgaven å komme inn og blokkere for diagonalen noe som startet med en direkte kill, så en av midtspilleren og til slutt overgangs spill som endre i settseier 26-24. Men dette skulle også bli den gleden vi ville få i denne kampen. I fjerde sett starter vi som i starten av kampen. Vi ligger syv poeng etter, men klarer på tross av lite venlige dommer å spille oss til settball 25-24. Vi vinner også denne ballvekslingen men blir idømt nettfeil. Uten å si mer om hva som skjedde tapte vi 25-27. Grunnen til at jeg skriver så pessimistisk må jeg skylde på et 3-1 tap i bagasjen, seks timer forran meg i buss, og særdeles dårlig stemning blant gutta.

Med et godt mottak er vi etter min mening et av de aller sterkeste lagene i dansk eliteserie, med glimrende oppleggere og sterke angripere på alle posisjoner. Derimot med råttent mottak som i dag er vi et av seriens svakeste. Vi har etter dagens katastrofekamp satt oss selv i en vanskelig posisjon. Det er på ingen måte umulig å nå en semifinale, heller ikke tredjeplass i grunnserien, men vi har ikke stor mer å gå på nå.