Eksamen

I motsetning til de norske universitetter har vi i januar eksamen her på Aalborg Universitet. Som det introduktionskurset basisåret er har vi kun hatt et fag som kalles studieenhedskurs nemlig matematikk. Det er også, foruten det tidligerer omtalte prosjektet, kun matte vi skal eksamineres i. Vår gruppe ble trukket til å eksamineres den første dagen, 7.januar. Matematikk er det eneste faget som har lignet utfordrende så langt i år, kanskje fordi jeg hele tiden har vist at jeg ikke skal ha eksamen i de andre (???). Vi har hatt minimum to firetimers forelesninger i uka med matte og nivået og tempo har vært skremmende høyt. Jeg var veldig glad for at vi fikk hele jula til rådighet til forberedelse (sterk sarkasme bør noteres!). Så, etter et helt semester med matte som hovedutfordring og fire hele dager på skolen til forberedelse, skulle jeg være klar til å eksamineres muntlig i 20 minutter. På dansk. Min plan var klar: setter jeg meg fast skal jeg bare skravle i vei på ekte østfolddialekt til sensor, som forhåpentligvis er en gammel sliten mann, ikke lenger tørr å spørre og innrømme at han ikke forstår min særs dårlige dansk. En slags ”keiseren uten klær”-taktik.

Vi hadde ni prøveoppgaver å trekke mellom som alle hadde blitt gitt i løpet av semesteret. Jeg trakk oppgave og kunne puste lettet ut: ”Opg. 8, Lineære homogene annengradspolynomier”. Ord som ser skremmende ut men siden to av tre betyr at oppgaven er en forenkling av det vi allerede har lært, skulle det gå greit. Jeg rakk å skrive opp deloppg. A og B med løsninger på tavla før faglærer sier ”Ja, men tiden går den”. ”HVA?” Det har gått 5 min. og jeg har over halve oppgaven igjen. ”Måske haver du nogen guldkorn at legge til?...” Og med gullkornet ”Nei, gullkorn kommer vell ikke på bestilling” blir jeg vist døren vell vitende om at jeg har bestått eksamen…… Jeg har altså på åtte minutter bevist for sensor at jeg kan alt jeg skal ha lært i matematikk i løpet av et helt semester?!?