GP-guld

Et av sesonges to overordnede mål var sammen med SM-guld å ta hjem vandrerpokalen i det svenske Grand Prix. Etter å lede serien til halvspilt sesong møtte vi foreløpig nr 4, Vingåker i semifinale. Forberedelsene har som kjent ikke vært optimale, med fire spillere med det sveneke landslaget og seks spillere hjemme i Falkenberg og meg selv som ikke engang har trenet med noen lagspillere siden lenge før jul. Headcoach Ismo var for første gang på 17 ikke tilstede under kamp grundet sykdom og assistenttrener Svenne Banan (Nicklas Svenson) tok over rollen i førersetet. Forutsetningene var altså ikke de beste vi har hatt, men med Johann Andersson tilbake etter ryggproblemer var vi ihvertfall noe forsterket igjen. Startoppstilling ble uten nordmenn med Henrik Johanson på diagonal. Altså første kamp i år jeg ikke har startet for Falkenberg, men kanskje ikke så merkelig forrholdene tatt i betraktning.
Med slitne spillere etter hard trening og matching i Latvia ble tenningsnivået kanskje noe lavt og kampen ble kanskje lengere enn nødvendig med tap 29-27 etter tre egne matchballer i tredje sett.
Kampomtale her.

I den andre semifinalen snudde Örkeljunga 0-2 til 3-2 mot Hylte selv etter skade på hovedangriper diagonalen Andrew Bonner. Hylte tapte til glede for alle Falkenbergere også bronsefinalen.

Mot Örkeljunga i finalen startet samme lag som i semien og kun Martin Andersson kom inn fra innbytterbenken. Etter å ha dominert første sett med 100% positive mottak og godt spill på egen serve og vunnet 25-16 startet andre sett noe tettere og vi lå etter 20-17, men klarte å snu det hele til 25-23. Samme sak i tredje sett, hvor vi lå etter hele settet frem til 18-19. "Det kändes ändå aldrig oroligt" har vist Jimmie Ivarson sagt og det endte også med seier 25-23 og 3-0 i sett. Dermed ble det sang og her har vi teksten:
Geeee peeee-guuuld GP-guuld GP-guld, GP-guld GP-guld GP-gu'uld. GP-guld GP-guld GP-guld, GP-gu'uld, GP-GULD!




Les også Hallands nyheter