torsdag 15. april 2010

Yooigh

I finalen er kun det beste godt nok og derfor satses det hele veien, hvilket resulterer en kamp med mange feil fra alle kanter. Noe som nok utenfra ser ut som dårlig volleyball.
Etter seier kan alle disse feilen bli til vitser i garderoben, men skal nok tenkes igjenom før neste finale. Med tap bli alle feil til katastrofer og "what-ifs". Nettopp derfor kan jeg godt forestille meg at det å tape en finale alltid vil føles som at man har underprestert. Nå....

Andre finalekamp i går endte ihvertfall med seier 1-3 (26-24, 18-25, 16-25 og 23-25).
Joe pipe

Lørdag kl 1830 spiller vi tredje finale, og har mulighet til å avgjøre...

Ingen kommentarer: