lørdag 20. oktober 2007

03 for Marienlyst

Kvartfinale mot Marienlyst hjemme. En kamp man typisk ikke vil skrive om på bloggen sin. Vi ble fra start overkjørt feid av banen og sendt hjem flaue og fulle av skam. Med settsiftre jeg helst aldri vil se igjen, ble dømmen om pokalfinale knust på litt over en time. En kamp av det slaget som kan ta livet av enhvers motivasjon.

Marinlyst har vunnet 3-0 i alle sine kamper i år og er det eneste laget som med litt godvilje under tvil kan kalles profflag. De har altså enkelte spillere som tjener penger for å spillevolleyball for Danmarks beste lag.

Seriespillet fortsetter på torsdag borte mot ASV Århus

søndag 14. oktober 2007

Første seier hjemme i Stadionhallen

3-0 og våre to første poeng i seriespillet hjemme mot Hvidovre. Med settsifrene 14, 18 og 20 klarte Hvidovre aldri å true oss, da lavt servepress og dårlig mottak gjorde jobben relativt enkel. Jeg startet for første gang i år med overtrekksdressen på i oppvarmingsfeltet, og ble der resten av kampen som varte en knapp time. Med seier er laget helt klart i gang på en serie vi skal bite fra oss i og vise at Aalborg HIK er på vei tilbake i toppen.

Mandag til onsdag har jeg efterårsferie, og hadde planer om å bruke noen dager på å reise. Men på lørdag får Aalborg besøk av Marienlyst hjemme i stadionhallen til kvartfinale i cupen. Marienlyst har hittil vunnet alle sine kamper 3-0 og viser at de fortjener favorittstempelet. Denne arbeidsoppgaven blir vesentlig tøffere enn gårsdagens seriekamp, og jeg gleder meg!

out

søndag 7. oktober 2007

Oppdatering

Eneste grunn til dårlig oppdatering er at vi har tapt de to siste kampene, og jeg hater å tape og hater enda mer å snakke/skrive om det…

Forrige helg tapte vi, overraskende for mange, 3-0 mot Middelfart på hjemmebane. Et lag vi slo 3-1 for bare en uke tidligere. Vi ble servet av banen i første sett og taper de avgjørende ballene i angrep i andre sett.

Fokus var serve/mottak nærmes hele uken frem mot fredagens kamp mot SK Aarhus Volley på bortebane. Kort sagt taper vi kampen 3-2 (24-26, 25-23, 25-23, 25-27 og 15-13 (5-8)) Vi har matchball i 4. sett og i siste sett har bytter vi side med 8-5 ledelse, noe som viser at vi ikke har evnen til å vinne de siste nervepirrende ballvekslingene.

Ellers å fortelle om serien er det at vi ikke får poeng for å tape 3-2, som i Norge. Seriespillet med kun syv lag spilles med et grunn spill hvor vi møter alle leg tre ganger. Deretter spiller de fire best rangerte semifinaler og finale om seriegullet. Marienlyst er regnet som klare favoritter og har stertet serien med to solide seiere. Det er også fire andre lag som foreløpig regnes som semifinalekandidater. Det er altså ett av disse lagene som ender som ”svarteper”. Det blir nok også avgjørende hvem som ender som 3 og 4 etter som nr.4 møter Marienlyst i semi, mens det er likegyldig om man blir nr.2 eller 3. For meg personlig er målet å klare topp 3 etter endt grunnspill. I pokalturnringen (cupen) møter vi altså Marienlyst i neste kamp (kvartfinale), noe som kanskje blir årets mest avgjørende kamp…(?)

tirsdag 25. september 2007

Ultralyd mot jumpers??

Som alle andre volleyballspillere har jeg hatt smerter i kneet. Opprinnelig har jeg ikke fått diagnosen "jumper's knee", men har fått samme intstrukser som alle andre: Hvile og ingen hopping før smerten er borte. lol! Men jeg har brukt sommeren til å fjerne årsaken til symptomene, som har vært ubalansert kne og lårmuskler. Nå skal altså skaden rettes på ved å påføre meg dype smerter vha ultralyd. Fire minutters smertehelvette og etterfølgende tøying og eksentrisk trening på skråbrett (spy) skal rette på vev og fibre som har grodd skjevt på skyss og tvers. Behandlingen er gratis og veldig enkel. Jeg har blitt fortalt at det er 50/50 sjanse for at den gir resultater eller ikke. Den mer eksklusive behandlingsbetoden er trykkbølgebehandlig som jeg vet en del håndballspillere har blitt kurert fra jumpers av.

Et godt tips (tror jeg) som har hjulpet meg mye, er knebøy med en ball mellom knærne. Det høres sikkert rart ut for de som ikke har sett eller gjort det før. Men styrketrening og oppvarming før balltrening hvor man aktiviserer den innerste musklen av quadriceps gir kneet bedre ballanse og rettere belastning.

mandag 24. september 2007

1/8-finale vell overstått

Etter seks timers reise til København skulle Holte IF nedkjempes i årets første kamp i landspokalturneringen.
Laget med gjennomsnittsalder i 40-årene og til sammen 673 landskamper (fakta) var svært vanskelig å taket på. Som alle andre hater jeg å spille mot disse flakkservene og denne irriterende gode rutinen. Laget sliter med å ting til å stemme og det tar tid før vi begynner å hente opp dippene og får ballen i gulvet på den andre siden. Det er sånn når man spiller mot slike lag at ballen liksom ikke vil dø. Vi tar frem det gode spillet etter hvert, og når vi først gjør det er det lite Holte kan gjøre med saken. Vi vinner 1/8-finalen 2-3(22-25, 25-22, 17-25, 25-22, 8-15)

For min egen del spiller jeg et godt førstesett, men får bare spille halve andre og ikke mer. Personlig er fysikk og teknikk nesten der opp hvor det skal være og mottak og angrep synes jeg selv fungerer veldig bra. Men taktisk, og da spesielt blokk/forsvar, sliter jeg og får en del kjeft :p Men det er ting jeg tror kan læres på relativt kort tid. Ellers er det som nevnt tidligere første seriekamp på lørdag mot Middelfart på hjemmebane.

Vi har vært så heldige å trekke Marienlyst, som er regnet som desiderte storfavoritter i årets sesong til kamp i kvartfinalen, men vi skal nok vise at vi har et meget godt lag i år! Dessuten må laget uansett slås på et tidspunkt om vi skal vinne pokalen, så like greit å gjøre det nå. Bare så synd at finalen da ikke blir en like god og spennende kamp...

lørdag 8. september 2007

Hjemreise


Jeg må jammen innrømme at det er riktig deilig å være tilbake på dansk jord igjen og å bli forstått uten å måtte bruke tegnspråk eller tolk for å bestille en enkel pizza eller hva det skulle være.

Etter fem dager, men kun tre treninger har jeg returnert fra Frankrike og prøvespill for Bouc Volley. Det jeg har med meg hjem i kofferten er enda en bekreftelse på at franskmenn er like uspiselige som jeg husket dem fra sist gang. De jeg faktisk hadde noe med å gjøre var selvfølgelig ikke det, men mannen i gata og kassadamene er noen ufyselige dyr. I kofferten ligger også kontraktforslag og et tilbud om spill for klubben. Ikke for proA laget riktignok, jeg har kun mulighet til å trene med dem. Når det gjelder økonomi tilbyr de leilighet og en gitt sum ”lommepenger”.


Jeg har sagt tydelig i fra om at det forutsetter at jeg får studieplass som støttes av lånekassa for at jeg skal takke ja til noe som helst. Det er kanskje også dette som gjør det lite trolig at jeg ender i Beauvais. Universitetet har nemlig vanskeligheter med å tilby undervisning på engelsk da de per dags dato ikke har andre utenlandske eller fremmedspråklige studenter. Det er også noe med det å måtte bo i en sliten gammel by hvor du nærmest ikke kan dra på Mc’ern uten tolk, og du kan konversere med kun én av medspillerne dine. Menneske er et sosialt flokkdyr.

Så det ser altså ut som det forblir Aalborg foreløpig. Men jeg fortviler ikke, for byen er fantastisk levende, studentmiljøet glimrende og volleyballen er ikke så verst den heller. Og så ligger vell noe i hvem jeg deler leilighet med også. ;p Men det er nok heller ikke siste gang jeg tar turen utenlands, og utvider tyout- merittlista.

c”,) Sjalabais!

tirsdag 4. september 2007

Reisedag

Etter en fantastisk fin flytur (…) fra Aalborg til Paris ble jeg møtt av... Vell ingen. Vedkommende som skulle hente meg, som for øvrig ikke snakker engelsk, møtte opp på andre siden av flyplassen og all informasjon måtte gå gjennom agenten via telefon.

Beauvais ligger en drøy time nord for Paris og har et innbyggertall på hele 60.000, noe som tilsvarer Fredrikstad. Det er fransk standard over det hele og særdeles få snakker verdensspråket engelsk. ProA-laget består (heldigvis) stort sett av utlendinger, med unntak av to franskmenn. Østeuropeere og to israelere. Jeg fikk se B-laget, som består kun av spillere under 23 år (hvor kun utlendingene snakket flytende engelsk), trene to timer i dag. Treneren deres er fra gamle Jugoslavia og er en nær venn av selveste Neven Kuresevic, sa han i alle fall selv. Det er jammen en liten (volleyball-)verden.