linkelinke

Haruya Indo skriver på Toppvolley sine hjemmesider

Hjemme + landslag

Trygt hjemme i Skjeberg etter noe av en reise. På den siste dagen i Japan befant vi oss i Nara, Japans første hovedstad fra ca 710 da dette ble bygd:

En 16 meter høy Buddah i bronse. Blant kjempetempler i hopetall.

Nå er neste post på agendaen landslagssamling i Beograd med

Ørjan Siljander

Alexander Jacobsen

Lars Fredrik Tvinde

Yngve Sundfjord

Kåre Morken

Jonas Kvalen

Kristian Bjelland

Haavard Andersen

Tom Harald Mossmann

John Vegard Berntzen

Sjur Godø

Joakim Larse

Ingen hemmelighet at jeg savner enkelte profiler på denne lista, men uansett veldig positivvt tegn at det er god aktivitet med landslaget igjen!

Arigatō gozaimasu!

I dag var vår siste trening med Panasonic, i denne omgang. Vi er så takknemlige for at vi har fått lov til å være med på dette! Laget har tatt oss overveldende godt imot og vi har trivdes enormt bra. Ikke alle snakker engelsk, men alle har forsøkt å kommunisere. Jeg vil veldig gjerne tilbake til dette laget og trene mer, ved en anden anledning. Takk til Panasonic, hovedtrener mr. 南部　正司 og ass.trener mr. 真保　綱一郎 (mr. Shimbo), manager mr Kubo, støtteaparat, spillere og mr. Hiro (nederst til høyere) som har hjulpet oss enormt mye. Og til mr. Indo som har gjort det hele mulig.

Presentasjon av laget

Så håper jeg på å få satt sammen en liten video av volleyball og annet fra turen, men det kan ta noen dager...

Nå venter sight seeing i Nara før en 30-40 timers reise hjem i morgen.

Osaka city

Det er kanskje riktig nok at det tradisjonelle Japan er respektfyldt og masser av regler som følges til punkt og prikke og med rutiner og ensformig arbeidssomhet (hvis det er et ord). Vi har sett noe av kulturarven i form av templer og statuer, men skal vi få med oss Japan i dag og japansk kultur som den er i dag får vi se mot bybildet forran oss.

Guide for dagen, Joel som er halvt japansk halvt amerikaner, forteller om opprør mot det boksen unge har vokst opp i og generasjonskløften som både er dyp og bred. Pop-kultur, punkere og enkelte som lever ut eventyrene møter oss i Osakas store handlegater. Vi kikker og peker, men ikke på langtnær så åpenlyst som japanerne når de ser fire hvite nesten-to-metre forvirret rusle gjennom Osaka city.

Dagens porsjon japansk mat: Takoyaki, Japanske melbolle med terninger av eller hel baby blekksprut. 

Så fyldte vi på med noe mer vestlig.

Treningsdager

Hallen

Etter å ha spilt mot Japans beste universitetslag de siste to dagene, får vi i morgen treningsfri for å få med oss  noe mer kulturelt. Dette etter forslag fra Panasonics hovedtrener. -tror ikke man sier nei til forslag...

Det er morsomt å se trenerkomposisjonen her. En hovedtrener som ikke alltid er del av treningene, men som likvell tydelig styrer det hele. Assistenttrener mr. Shimbo som vi har hatt mest med å gjøre. En assistent som for det meste slår baller på oss og Hiro, som har fungert som tolk, og tredje assistent sammen med fysisk trener. Fysiorterapeut og erneringseksperten har også vært tilstede hver dag. Managerene kommer stadig forbi og sier hei, og stadig skal vi hilse på nye ledere i firmaet. I dag var det forresten åpen trening. Det betyr at spillernes fans (alle jenter/damer) fikk komme og se treningen, snakke litt med og gi gaver til spillerne etterpå. Det var ingen som ville snakke med meg, Jon eller Sigurd  :p

I går fikk jeg testet kroppen elektronisk. Resultetene viste som forventet 87,7kg og BMI på 23,3. Så fikk jeg vite jeg på en hviledag skal ha i meg 1980kcal. Overraskende var hvor høy min fettprosent var. Hele 13,6% (med inner fat level 5,5). Så sa maskinen at min "body age" var 27 år... What?! En 33 år gammel center på laget, Kenta, testet 11% og 21 år...


bilde fra tempelet og familien vi har bodd hos

"Please stand clear of the closing door"

Ja, denne har vi hørt noen ganger. Det er heisen som vi må ta opp og ned hver gang vi går ut av rommene.

De siste dagene har Sigurd slitt med sykdom, men er frisk igjen. Ikke så optimalt. Vi har de siste dagene spillt to kamper mot University Tsukuba. Dette laget spilte Mizuno en gang på. Vi spilte idag mot det beste universitetslaget i Japan.(husker ikke navnet) Det er virkelig annerledes å spille mot slike lag. Jubler hele tiden, og er vanskelige å spille mot.

Spillestilen i Japan er veldig forskjellig fra Norge og Skandinavia. Utfordringen her er ikke å slå forbi blokka, men man må vinne over forsvarsspillerne. Forsvar og mottak er av et helt annet kaliber enn hva man møter hjemme.

Vell, vi har det veldig bra i Japan og koser oss stort. Til nå har det vært et utrolig lærerikt opphold som har vært spesielt. Joakim og Jon lærte tidlig å spise med pinner, men nå har også Sigurd lært seg!! Utrolig nok! Så nå er alle glade og fornøyde.

Ellers så kan det nevnes at Fukuzawa har vært med laget dei siste dagane. Det er spesielt å sitte i samme garderobe som ham før og etter trening. Det blir en bra fortsettelse av oppholdet. Vi gleder oss videre!

Sayonara
"Siggé"

Bochi bochi

I går kveld ble vi invitert ut på tradisjonell japansk middag med spillerne, erneringsfysiolog og statistiker. Her forventes det kanskje sushi? Men nei...

ca 10 småretter av alle slag inkludert tunfisk med hvitløk, rå laks, tørket blekksprut, fuglelever og soyabønner med ost var blant godbitene. Selvfølgelig skulle alt smakes! Det rare var at det som hørtes værst ut faktisk smakte godt, mens de mer nøytrale tingene smakte.... noe som bør skylles ned med sake.
Bilder kommer nok!

I dag igjen hadde vi morgentrening med mottak og styrketrening. Ganske så ordinært. Senere kamp mot Chuo og Tsukubas universitetslag. Fikk lovv til å spille relativt mye og veldig fornøyd med dagens innstats. Vi gjør det alle sammen litt bedre dag for dag. Kipern at Sigurd har fått en feber som gjør det vanskelig å prestere.

Etter andre trening i dag tok jeg toget og t-banen tilbake til Toru. Vi bestemte oss for å besøke en av hans venner som er fysioterapaut. Her fikk jeg teste noe jeg har hørt mye om men aldri sett. Et trykkammer. 1,3 atm (hvilket tilsvarer trykket ca 5-6 meter under vann) i 40 minutter og skikkelig propper i øra. Vet ikke om det gir noen effekt men uansett kult å ha prøvd.

I morgen flytter jeg inn på hotellet så siste natten i tempelet her nå.

Engelsk turistintervju av Japanske vgs-elever

kort innelegg her nå men kommer no lengre noe i mårra :)

Mokari makka

I går fikk vi besøkt tempelet Kinkakuji (gullpaviljongen) i Kyoto, som ser sånn omtrent

sånn ut. Men det skrev jo Jon om...

Jon blir forresten kalt Joo, Sigurd for Sigga og jeg Matt Damon uten at jeg egentlig kan se likheten...

Treningen i dag besto av styrke pluss noe mottak på morgenen og treningskamp mot Chuo, et universitetslag som har vært topp 4 de siste årene. Jeg og Jon fikk et sett hver, mens Siggen fikk noe mer på diagonalen. 4-1.

Jeg tror det blir noe av samme opplegget i morgen. Vi presterte vell OK. Det skal nok mye til å imponere spillere som er vant til profiler som Tatsuya Fukuzawa og Kunihiro Shimizu, men jeg tror likevell vi var greit nok med på notene, bortsett fra enkelte brølere av noen feil... :p

Kenta Konishi, 33 år gammel mittspiller fro Panasonic Panthers, skriver blogg om sitt liv på Kenta Cafe (På norsk) og har lagt opp bilde fra i dag


アキトくんはノルウェーの人を食べれる想ったみたいで…
"Akito trodde han kan spise norman"
 Skal hilse og si folk stirrer på oss her borte. Kanskje ikke så veldig rart, men tviler på jeg glor på japanere på samme måte i Oslo. Foruten det er alt selvfølgelig fylt med masse høfflighet og respekt, men likevell mindre enn forventet. Jeg tror kanskje japanere er anderledes seg imellom. Universitetslaget vi spilte mot var ekstremt disiplinerte og fungerte som en eneste stor enhet.


I natt sover Sigurd og Jon på hotell på Panasonicområdet imens jeg fortsatt bor hos Torus foreldre, i et som en gang var et tempel og som enkelte ganger fortsatt blir besøkt av buddhister, også nå under Obon, en høytid hvor de avdøde forgjengerne våre blir minnet.

Wiki: "Obon is a shortened form of Ullambana (Japanese: 于蘭盆會 or 盂蘭盆會, urabon'e). It is Sanskrit for "hanging upside down" and implies great suffering^[2]. The Japanese believe they should ameliorate the suffering of the "Urabanna".
Bon Odori originates from the story of Maha Maudgalyayana (Mokuren), a disciple of the Buddha, who used his supernatural powers to look upon his deceased mother. He discovered she had fallen into the Realm of Hungry Ghosts and was suffering.^[3] Greatly disturbed, he went to the Buddha and asked how he could release his mother from this realm. Buddha instructed him to make offerings to the many Buddhist monks who had just completed their summer retreat, on the fifteenth day of the seventh month. The disciple did this and, thus, saw his mother's release. He also began to see the true nature of her past unselfishness and the many sacrifices that she had made for him. The disciple, happy because of his mother's release and grateful for his mother's kindness, danced with joy"

Big in japan!

Heihei, Captain shotgun speaking.

Idag hadde vi som sagt vår første volleyballtrening i japan, med et 3. divisjonslag som Toru trener/spilte for før.
Dette var først og fremst en ulidelig varm og svett opplevelse i en hall uten aircontidion og en lufttemperatur på 30 grader +
Men det gjorde uansett godt å få en god gjennomkjøring før den virkelige treningen med panasonic panthers begynner imorgen. Forhåpentligvis har panasonic vært rause nok til å sponse aircondition til den hallen..
Etter trening dro vi på sightseeing i Kyoto, der besøkte vi blant annet den gyldne paviljong, og en 7 etasjers elektronikkbutikk!

Nå er det en kjapp dusj før det blir mat og sportsbutikk.

Jon

På gulvet i Osaka

Turens første post blir kort, da vi skal ut og handle no mat før det stenger. Kl er ti over ni og vi har nettopp fått dusja etter noe som må sies å være en lang reise (Sigurd hadde 33 timer dør ti dør). Visum viste seg å være lett å få (foruten to timer kø) og på flyplassen sto hovedtrener for Panasonic og en kjenning; Toru Uesugi. Ikke noe godt første inntrykk at de har ventet to gode timer utenfor, men lite å gjøre med.

Så ar vi fått japansk spesialitet i form av Ramen:

Nå viser klokka syv timer tidligere enn hjemme i Norge så er litt forvirra, men skal ikke bli noe stort problem å sovne. Opp kl 06 for trening med Uesugis lag som en tilvenning. Mer i morgen

Japanklar

vell nesten klar for avgang til Osaka, JPN. Trening med Panasonic Panthers, regjerende japanske mestere, krever vll noe sportslig forberedelser. Planlegning av en reise rundt jorda og totalt 40 timer flytid krever også sitt, men jeg er nesten i mål. Jeg trener for tia sammen med lokale ambisiøse i diverse tjuvlånte idrettshaller; noe som ikke er bare lett å organisere. Avreise skjer fredag den trettende med retur 25.august.

Om det blir kontrakt av det hele er meget usikkert. Panasonic er kanskje noe bedre enn hva jeg har vært med på før, men hvis vi gjør en god figur ser jeg det ikke som en umulighet at noen vil vise sin interesse; det ville i allefall vært J fett! For ja, jeg er fortsatt uten kontrakt :/

Desverre er landslagssamlingen lagt til perioden 18.-23.august så vi får ikke deltatt på denne, men det er stadig mulighet for at noen av oss blir med til Balkan for treningskamper 30.aug-6.sept. Med Neven som hovedtrener og Indo som assistent har jeg troa på en viss forståelse for at vi ikke deltar på samlingen.