mandag 16. august 2010

Mokari makka

I går fikk vi besøkt tempelet Kinkakuji (gullpaviljongen) i Kyoto, som ser sånn omtrent

sånn ut. Men det skrev jo Jon om...

Jon blir forresten kalt Joo, Sigurd for Sigga og jeg Matt Damon uten at jeg egentlig kan se likheten...

Treningen i dag besto av styrke pluss noe mottak på morgenen og treningskamp mot Chuo, et universitetslag som har vært topp 4 de siste årene. Jeg og Jon fikk et sett hver, mens Siggen fikk noe mer på diagonalen. 4-1.

Jeg tror det blir noe av samme opplegget i morgen. Vi presterte vell OK. Det skal nok mye til å imponere spillere som er vant til profiler som Tatsuya Fukuzawa og Kunihiro Shimizu, men jeg tror likevell vi var greit nok med på notene, bortsett fra enkelte brølere av noen feil... :p

Kenta Konishi, 33 år gammel mittspiller fro Panasonic Panthers, skriver blogg om sitt liv på Kenta Cafe (På norsk) og har lagt opp bilde fra i dag


アキトくんはノルウェーの人を食べれる想ったみたいで…
"Akito trodde han kan spise norman"
 Skal hilse og si folk stirrer på oss her borte. Kanskje ikke så veldig rart, men tviler på jeg glor på japanere på samme måte i Oslo. Foruten det er alt selvfølgelig fylt med masse høfflighet og respekt, men likevell mindre enn forventet. Jeg tror kanskje japanere er anderledes seg imellom. Universitetslaget vi spilte mot var ekstremt disiplinerte og fungerte som en eneste stor enhet.


I natt sover Sigurd og Jon på hotell på Panasonicområdet imens jeg fortsatt bor hos Torus foreldre, i et som en gang var et tempel og som enkelte ganger fortsatt blir besøkt av buddhister, også nå under Obon, en høytid hvor de avdøde forgjengerne våre blir minnet.

Wiki: "Obon is a shortened form of Ullambana (Japanese: 于蘭盆會 or 盂蘭盆會, urabon'e). It is Sanskrit for "hanging upside down" and implies great suffering[2]. The Japanese believe they should ameliorate the suffering of the "Urabanna".
Bon Odori originates from the story of Maha Maudgalyayana (Mokuren), a disciple of the Buddha, who used his supernatural powers to look upon his deceased mother. He discovered she had fallen into the Realm of Hungry Ghosts and was suffering.[3] Greatly disturbed, he went to the Buddha and asked how he could release his mother from this realm. Buddha instructed him to make offerings to the many Buddhist monks who had just completed their summer retreat, on the fifteenth day of the seventh month. The disciple did this and, thus, saw his mother's release. He also began to see the true nature of her past unselfishness and the many sacrifices that she had made for him. The disciple, happy because of his mother's release and grateful for his mother's kindness, danced with joy"

Ingen kommentarer: